I begynnelsen av 2019 ble livet brått snudd opp ned. Barn og jobb var alltid først i rekken. Så ble det straks en radikal endring på det. Jobb ble definitivt uviktig øyeblikkelig. Selve livet, det å overleve kom i første rekke. For barnet. For meg selv. Jobben var helt glemt. Jeg ble både pasient og pårørende på samme tid.

Nå, tre år senere siden sist cellegift kan jeg prise meg lykkelig over at jeg igjen kan prioritere jobb. Men helt ærlig aldri i første rekke. Da glemmer man å kjenne på viktige symptomer. Livet – her og nå, LEVE NÅ, vil alltid prioriteres.

Jeg har skrevet bok og holdt foredrag for Kreftforeningen på kreftkafeer i Norge det siste året. Boken har solgt godt og nå holder jeg noen foredrag en gang i blant.