Et eller annet sted begynte vi å behandle metodikk som religion. Agile ble en dogme, Design Thinking et rituale, og Double Diamond et ikon folk tilber uten å ane hva det egentlig betyr. Alle snakker om å “gjøre det riktig”, men få husker hvorfor vi gjør det i det hele tatt.

Folk fyller ut canvaser som om de står til eksamen og blir stressa når virkeligheten ikke passer inn i malen. Team sitter fast i seremonier de hater, men tør ikke droppe dem fordi “det står jo i boka”. Når noen endelig spør “gir dette mening?”, blir de sett på som vanskelige.

Det handler ikke om å kaste metodene. De fleste av dem ble tross alt laget for en grunn. Men vi må slutte å late som om virkeligheten må bøyes for å passe prosessen. Bruk det som funker, dropp resten, og tenk selv.

For la oss være ærlige: ingen av oss driver med ren Agile, ekte Double Diamond, textbook Design Thinking eller hvilken metodikk som tilfeldigvis er in vogue denne måneden. Det er hele poenget.

Keiseren er naken, og noen ganger er det helt all right.